- brain
- brein
noun1) (the centre of the nervous system: an injury to the brain; (also adjective) brain surgery; brain damage.) hjerne2) ((often in plural) cleverness: a good brain; You've plenty of brains.) forstand, vett3) (a clever person: He's one of the best brains in the country.) et godt hode, skarping•- brainy
- brainchild
- brain drain
- brainwash
- brainwashing
- brainwaveforstand--------geni--------hjerne--------vidd--------åndIsubst. \/breɪn\/(anatomi) hjernebeat somebody's brains out slå inn skallen på noenblow one's brains out blåse hodet av segbrains hjernemasse, hjernesubstans (overført) hjerne, forstand, vett, hode, begavelse• he's got brainshan er intelligent\/skarp• Eddie is the brains of the familyEddie er familiens lyse hode• she's the brains of the organizationhun er hjernen bak organisasjonencudgel\/beat\/rack one's brains ransake hjernen, bry hjernengo off one's brain (slang) bli fra seg, bli avsindig\/rasendehave a good brain ha godt hodehave (got) something on the brain ha (fått) noe på hjernen, være besatt av noebe long on brains være intelligentpick\/suck somebody's brains (overført) utnytte noens kunnskap, stjele noens ideerturn somebody's brain gjøre noen usikker\/forvirretIIverb \/breɪn\/1) (hverdagslig) slå inn skallen på2) slå i hodet
English-Norwegian dictionary. 2013.